Et innblikk i hverdagen på SKAP Teknologi

Få et innblikk i hverdagen på SKAP Teknologi gjennom intervju med veileder Gregor Grub. På SKAP har vi ikke lærere, men veileder på alle linjene. Her blir du bedre kjent med en av dem, og hvordan hverdagen er på Teknologilinja.

Les mer om SKAP Teknologi her! 

 

 

Ønsker du å kun lese teksten fra artikkelen, kan du gjøre det her:

Hvordan er en dag på Teknologi?

Alle samles på teknologilaben etter frokost og SKAP-talk, som er vår versjon av folkehøyskolenes morgensamling. Teknologi sitt klasserom et et stort og innholdsrikt rom, som tidligere var nattklubb da skolen vår var hotell. Det inneholder et hav av verktøy og muligheter, og dette rommet sover aldri. Uansett når på døgnet man går inn på Teknologi, finner man elever der inne. Veileder Gregor starter dagen med å presentere dagens oppgave, som i dag er “Useless inventions”.

 

Useless inventions

Dette er en kreativ oppgave som utfordrer elevene til å designe en oppfinnelse som er fantasifull og innovativ, men helt ubrukelig i praktisk sammenheng. Målet er å stimulere kreativitet og problemløsningsevner ved å tenke utenfor boksen. Samtidig legges det vekt på humor og det absurde. Varigheten på denne oppgaven er en uke. Når oppgaven er presentert, fortsetter Gregor å inspirere via eksempler for å sette i gang elevene med eget arbeid. Dette er en viktig del av prosessen. Et eksempel på en tidligere Useless invention, er da en elev designa og produserte en kopp som man kunne sette utenpå en lyspære for å få det mørkt, i stede for å bruke lysbryter.

 

Deadline og presentasjon

Alle oppgaver har en D-day. Da presenteres alle prosjektene for veiledere og klassen. Man tar gjerne også bilder av ferdige prosjekter i fotostudio. Prosjektenes varighet vil variere, det kan være fra en til to til fire uker. Ved lengre tid tilgjengelig, vil oppgavene gjerne være mer tekniske. Et eksempel på dette er lommelyktprosjektet som elevene hadde tidligere i år. I dette prosjektet skulle elevene lage en lommelykt som ikke trenger å passe i en lomme, og den skulle ikke være som en vanlig lommelykt. Etter idémyldring og skisser, fikk elevene utdelt komponenter som ble tilpassa deres unike lommelykt. Eksempel på andre prosjekter på Teknologi er OTTO-robot, trebuchet (som er et tverrfaglig prosjekt sammen med Oppfinner) og Wearables.

 

Kurs i verktøy

Før elevene på Teknologi starter med prosjekter, gjennomfører de kurs i fysiske og digitale verktøy. Disse verktøyene brukes deretter til å gjennomføre prosjektene. På SKAP bor elevene på et Makerspace, og har dermed fri tilgang til en rekke verktøy døgnet rundt. På hjemmesida vår, www.skapfhs.no, kan du se en video som viser hva vårt Makerspace inneholder.

 

Gregor elsker 3D-printing

At veileder Gregor er glad i 3D-printing, er det ingen tvil om. Han beskriver den store reolen med 3D-printere som sin favorittplass på teknologilaben, og elevene har produsert og hengt opp et skilt over 3D-printerne der det står “Gregors hjertebarn”. 3D-printing er dessuten svært viktig når elevene driver med prototyping. I tillegg trekker 3D-printerne elever fra andre linjer inn på Teknologi. Det er stadig besøk fra elever på de andre linjene som ønsker å 3D-printe, og Gregor beskriver området som noe som er i konstant bevegelse.

 

Leke med digitale verktøy

Her får man leke med digitale verktøy. Man kan drive med 3D-printing, programmering eller Linux (for de som elsker det). Hvis man ikke vet helt hva man liker å drive med, vil man få mulighet til å finne sine interesser.

 

Elevenes egne interesser

Hvert år kartlegges elevenes interesser i starten av skoleåret. Hva ønsker elevene å jobbe med? Gregors årsplan kan tilpasses elevenes ønsker, dersom de har det. Det er også rom for å arbeide med egne prosjekter. Elevene blir ikke holdt igjen, og har ganske stor frihet. ”Her skal det være trygt å gjøre feil. Det er sånn vi lærer” sier Gregor.

 

Årets gøyeste prosjekt

Det må være elev Alex Wennemo Sandbekken sin boks med ansikt med bevegelige øyne, mener Gregor. Opprinnelig var det ansiktet til veileder Øyvind som ble brukt, men etter hvert har både ordføreren i Lindesnes, Alf Erik Andersen, og Gregor fått ansiktet sitt sammen med de lekre mekaniske øynene.

 

Hvem passer Teknologi for?

”Teknologilinja passer for absolutt alle” forteller Gregor. Det stilles ingen krav til at man skal kunne noe fra før. Hvis man kan noe fra før, gjøres oppgavene mer komplisert og det bygges videre på den kunnskapen man har. Hvis man ikke har vært borti det før, starter man med det grunnleggende, med god veiledning. For eksempel starter elevene hvert år med å bygge egen Arduino. Man får komponenter, bygger og setter den i drift. Arduino er en mikro-kontroller som blant annet kan brukes til å styre OTTO-roboten.

 

Det beste med å være veileder på SKAP Teknologi

Gregor har mange gode minner fra årene han har vært veileder på Teknologi. Hvert kull er unikt, og bringer med seg mye gøy. “Det beste må være når man går fra tom teknologilab i sommerferien, til at elevene kommer og organiserer seg på plass med sine ting og lager god stemning. Det er ikke maskiner og vegger som skaper Teknologi, det er elevene.” Det beste med å være veileder på Teknologi, må være å møte alle elevene, mener Gregor. Han liker svært godt å ha mulighet til å introdusere elevene for nye ting de ikke har sett før, og se alle de gøye prosjektene som de lager i løpet av året. I tillegg er det sosiale like viktig som det tekniske. Å se at elevene har det gøy og trives, er verdifullt.