Nøkkelen til et godt design er research!
Designerens viktigste oppgave
Hvorfor er det så viktig å legge vekt på research i en designprosess? Research er en grunnleggende del av å kunne løse relevante problemer, og redusere ned til hva som «egentlig» er problemet hos brukerne. En designers oppgave er å forstå brukerne. Dette betyr noen ganger at man må gå utenom sitt eget miljø og sette seg inn i brukerens sko for å kunne designe produkter som løser det menneskelige behovet. Reseach er ofte oversett fordi designeren legger for mye vekt på overflaten, og hvordan designet vil se ut til slutt. Dette resulterer i at designeren kun har fokus på hvordan sluttproduktet vil se ut med tanke på design, form og farge. Dette går i mot designerens oppgave som er å løse et behov.
SKAP-metoden
Det finnes noen designmetoder som du som designer burde vite om før du går inn i et prosjekt. Selv om du ikke er satt direkte til jobben med å skaffe research, kan du med denne kunnskapen kommunisere bedre med andre for å skape et større engasjement rundt designprosessen. På SKAP folkehøyskole har vi en metode som vi har kalt SKAP-metoden. Denne metoden er delt inn i fire deler: Innsikt, Problemstilling, Ideutvikling og Prototyping. Jeg skal i dette innlegget fokusere på innsiktfasen.
Til HVEM og HVA skal du designe?
Første fase er å komme frem til opplysninger for å kunne forstå hvem du skal designe for, og hva kunden ønsker at du skal designe. Det første møtet med kunden gjør at vi får en felles forståelse for ideen, og sammen komme frem til en plan for å designe produktet. Designeren samler deretter vanligvis inn data gjennom f.eks. intervju i et møte med brukeren. Dette kan være brukeren alene, eller flere i små grupper. Det kan også være markedsanalyse eller en spørreundersøkelse. Designeren jobber gjerne i team, og da er det vanlig å starte med en brainstorm rundt produktet for å samle inn den kunnskapen som ligger i designteamet. Ofte kan det være hensiktsmessig å besøke brukeren i eget miljø for å oppleve behovet på nært hold, slik at du som er designer kan empatisere med brukeren. Andre ganger tester du ut kundens «gamle» produkt, for å få førstehåndskunnskap om hvordan produktet fungerer i praksis for så å forbedre det gjennom nytt design. Dette kan dreie seg om smak, lukt, form, farge, og funksjon. Denne fasen brukes også til å gi deg et overblikk og planlegge ressurser og metoder for videre research.
Kan jeg stole på kildene mine?
Det er viktig å forstå hva du ønsker å gjøre research på før du starter innsamling av data. Det er viktig å være forberedt i møte med kunden for å få et detaljert innsyn i hva du skal designe. Dette kan spare deg for mye ekstra arbeid. Gyldighet og praktiske hensyn er to viktige faktorer å ta i betraktning før man starter med innsamling av data. Det er viktig å undersøke om de kildene man henter informasjon fra er gyldige, altså om du kan stole på at den informasjonen du henter inn er riktig. Kunden kan ofte komme med feil informasjon og kanskje urealistiske ønsker om designet da de har hentet sine kilder fra sekundær data. Den andre faktoren du må ta hensyn til er de praktiske forholdene som f.eks. kostnad og budsjett, tid og skala, og størrelse på produktet. Dette kan sette begrensinger på hvor mye rom du har for din research.
Kan jeg ikke bare google det?
Den neste fasen i research er å bruke andre sekundære kilder som underbygger data fra første fase. Kilder som dette kan hentes fra f.eks. internett, bøker, filmer, eller artikler. Sekundær data blir brukt for å støtte den innsikten du har fra f.eks. spørreundersøkelser eller intervjuer. Dette gjøres for å få en bredere kunnskap og hva som allerede finnes fra før av på markedet, og samtidig undersøke konkurransen på markedet. Eksisterer det lignende produkter fra før? og hvordan kan ditt produkt skille seg ut? Det er greit å bruke sekundære kilder, men det kan koste både tid og penger dersom man utelater den første fasen, da kildene ofte mangler gyldighet.
Hvorfor skal jeg evaluere min research?
Gjennom evaluerende research vurderer du spesifikke problemer for å sikre at produktet har et velfungerende design gjennom bruk, og du får direkte tilbakemelding fra brukerne i forhold til design, funksjon og ønsker. F.eks. at brukerne tester produktet, og får et spørsmålsskjema som de kan svare på. Det kan også være praktiske oppgaver for å teste ut bruken av produktet. Det finnes to metoder for evaluerende research; Summativ og Formativ.
Summativ evaluering
Denne formen for evaluering forsøker å forstå resultatet eller effekten av noe. Det er mer fokus på resultatet enn prosessen. Det kan være et fokus på økonomi, budsjett, korttids og langtidseffekt, spredning eller tidsaspekt, om ønsket mål blir nådd, sekundære analyser eller integrering av flere studier gjennom analyse.
Formativ evaluering
Dette brukes til å hjelpe å styrke eller forbedre brukeren eller produktet som blir testet. Denne metoden kan brukes til å overvåke suksessen av en prosess eller prosjekt. Da kan man se nærmere på nivået av behov og hvilken type behov det handler om.
Utforskende research
Formålet med denne type research er å få en dypere forståelse rundt et emne hvor lite eller ingenting er kjent rundt temaet fra før av. Denne metoden brukes for å få større innsikt i eksisterende problemer, men vil ikke føre til en konklusjon. Den vil gi bedre innsikt, som kan føre til bedre forståelse og videreutvikling. Man går frem med å fordype seg i emnet, og dataene man får ut av dette kan potensielt brukes i fremtiden. Gjennom en slik studie kan man få innsikt i emner som til vanlig hadde blitt oversett, og gjennom dette gi mulighet til å generere nye ideer og utvikling for eksisterende problemer/muligheter. I en utforskende studie er det man kan gå inn med åpne spørsmål som starter med hva, hvorfor og hvordan, for å få mest mulig innsikt i emnet. Et eksempel: En juicebareier føler at å øke utvalget av juice vil føre til en økning av kunder, men han er ikke sikker og trenger mer informasjon. Research brukes da for å finne ut om det å utvide sitt utvalg av juice vil gjøre det mulig for ham å få flere kunder, og om det er en god ide.
Generativ research
Generativ research handler om å ta den researchen du allerede har gjennomført, og bruke den innsikten til å bestemme hvilket problem du ønsker å løse, for så å skape nye løsninger. Disse løsningene blir da generelt nye eller en forbedring av det eksisterende problemet.
For å gjennomføre denne researchen på en god måte, er det viktig å ha en god forståelse av brukernes ønsker, behov og mål på forhånd. Denne metoden gir oss muligheten til å forstå nivåforskjeller og oppførsel i brukerens naturlige miljø. Dette gir deg som designer en innsikt og forståelse basert på etnografi, kontekstuelle intervjuer, fokusgrupper og datautvinning.
Et eksempel på hvordan du kan utføre denne metoden er å be brukerne å registrere sine hverdagslige aktiviteter, atferd og tanker gjennom å filme hverdagen sin med mobilen sin, eller et håndholdt videokamera hvor de tester ut et produkt.
Resultatet av din research
I denne fasen skal du fremlegge dine resultater av innsamlet data. Som designer skal du ovenfor kunden begrunne ditt valg av design på bakgrunn av research. Da er det viktig for kunden at du kan presentere et design som kan gjennomføres på kundens budsjett, tidsaspekt, forventninger og behov. Designet ditt skal reflektere din research, og gjøre kunden trygg på at det er verdt å sette inn ressurser på dette designet. Designeren kan fremlegge dette gjennom en presentasjon der de sammen med valgt design presenterer f.eks. statistikk, analyser, budsjett og teori og et utvalg av kundeskisser med designløsninger.
Hvorfor prioritere dette i en design prosess?
Det er mange prosjekter som har feilet i mangel av god research, og dersom man skal investere penger i et prosjekt så er det viktig å prioritere research. Gjør man ikke det, så kan man risikere å tape penger og gjerne bedriftens rykte og/eller produktets opplevelse hos brukerne i markedet på sikt. Det er også viktig for å komme frem til et helhetlig design og at du som designer har fått god innsikt i alle kjøpsprosessene. Hvordan det skal produseres, lagres, fremstilles i f.eks. butikk, og hvordan den fungerer hos sluttbrukeren. Grundig research i en designprosess kan etterhvert kan gi deg som designer bedre kunnskap om merkevarebygging.