Veileder vs lærer
Skrevet av Siren Salthaug Solvang
“Tell me and I forget. Teach me and I remember. Involve me and I learn” – Benjamin Franklin
For litt over 4 år siden startet SKAP Kreativ Folkehøyskole opp i Mandal. En av de mange utfordringene vi som ansatte hadde foran oss, var hvordan vi skulle undervise. Hva ønsket vi å være?
De fleste andre folkehøyskoler i Norge går langt tilbake, og mye av det som skjer ligger i veggene etter mange års prøving og feiling. Slik var det ikke hos oss, vi skulle starte helt fra begynnelsen og bygge opp en struktur og kultur helt fra bunnen.
Tenk hvor heldige vi var, vi kunne legge lista helt selv! Med god hjelp fra elever falt struktur og kultur på plass, litt etter litt. Vi ble enige før elevene kom at vi ønsket å kalle oss for veiledere fremfor lærere. Det var et bevisst valg. Hva kjennetegner da en veileder?
En veileder er åpen og imøtekommende, og framfor alt nysgjerrig på hvor deltakeren er i læringsprosessen. Veiledningen bygger på kunnskaper og ferdigheter deltakeren allerede har. Veilederens rolle er å stille spørsmål heller enn å svare.
Jeg mener vi har en stor fordel med å bevisst fremtre som veiledere. Elevene kommer mørbanket ut fra grunnskolen, der de blir presset inn i riktige og gale svar. To streker under svaret, hold dere til linjene!
Akkurat som en leder og en sjef er forskjellige mener jeg at en veileder og en lærer er forskjellige. En lærer har ofte svarene, mens en veileder stiller spørsmålene. Sjefen sier «jeg» mens lederen sier «vi». Elevene på SKAP skal lære å lære, ved å være aktive og nysgjerrige i sin egen læringsprosess. Slik er vi med på å skape selvstendighet og ansvar for egen læring.
Norges eneste professor innenfor kreativitet, Erik Lerdahl, mener at kreativt samspill i en gruppe fungerer best når det er rom for lek, galskap, feiling og utforsking. Det er derfor viktig for oss på SKAP at vi har med lek og moro i undervisningen.
En kritiker vil kanskje mene at vår lederstil som veileder blir for hengivende. Det mener jeg ikke den blir, tvert imot. Når vi gir elevene nok tillit, er veilederstilen perfekt for en folkehøyskole. Vi lærer sammen med elevene og henter inn den autoritative lederstilen der det trengs. Uten å sammenligne en folkehøyskole med en barnehage, bruker barnehagene ofte den autoritative lederstilen og sammenligner den med en løve som symboliserer varme og tydelighet. Kanskje er vår lederstil best forklart som autoritativ veileder. Vi ser elevene ved å gi tydelige beskjeder, samtidig som vi bryr oss om de og ønsker å lære sammen med dem, på en leken og utforskende måte.
Elevene som begynner hos oss kommer ofte direkte fra videregående eller universitet, de har da vært med på en mer tradisjonell undervisning og har et godt grunnlag for sammenligning.
En av årets stipendiater, Ida Wager, er godt kjent med undervisningsmetodene på SKAP og hun beskriver veilederne slik:
«Det jeg forbinder med ordet veileder er en leder som skal veilede elevene, lede vei, og hjelpe elevene med å nå målene sine. En lærer er en person som lærer bort det de kan. På folkehøyskole tenker jeg det absolutt er riktig valg å bruke veileder fremfor lærer, for det er akkurat det veilederne på SKAP er.
Det å være veileder krever ikke nødvendigvis en utdanning slik som en lærer trenger. Det gjør at de er ganske likestilt med elevene fra start. Det jeg liker så godt med veilederne på SKAP er at de er så jordnære og på bakkenivå med elevene. De er lærere i den forstand at de hjelper oss med å lære, men de er også opptatt av å være en del av læringsprosessen i større grad enn det lærere på vanlige skoler er. En markant forskjell mellom lærer og veileder er måten vi får lov til å bli kjent med dem på. Ofte får man et litt mer personlig forhold til veilederen, og man bryter det profesjonelle forholdet. Det tenker jeg er en ganske fin og trygg ting, og spesielt viktig på folkehøyskole, hvor alt kan føles litt utrygt.
Derfor tenker jeg det er fint å ha en god veileder som ikke bare er der som læreren din, men og som en venn man kan stole på og lene seg på dersom man trenger det. Jeg liker at man får utfordret seg og får lov til å gjøre ting man ikke nødvendigvis kan, men med god støtte i ryggen av en veileder, som er der hvis man trenger hjelp. En veileder skal ikke ta over eller være «sjef», men heller vise og hjelpe til underveis. Man prøver å nå målet sammen og skaper derfor et sterkere samhold. Jeg føler ikke man nødvendigvis får et like personlig forhold med lærere, men det varierer jo selvfølgelig det også. Det er og et annet læringsgrunnlag på folkehøyskole i forhold til på en skole, som kanskje gjør det mer naturlig å kalle det for veiledere og ikke lærere»
Jeg har også vært i kontakt med en tidligere elev, Elise Hoff Caspersen, hun går nå på en annen folkehøyskole. Her beskriver hun forskjellen på lærerne der hun er nå og veilederne på SKAP:
«Forskjellen mellom veilederne på SKAP og lærerne her jeg er nå må nok være at man kommer mye lettere inn på veilederne. Det er en mindre lærerstab på SKAP, og allerede der ser man at det er lettere å bli kjent med hver enkelt. Her jeg er nå sitter lærerne mye på lærerværelse mens veilederne på SKAP «bodde» litt med oss, de fleste bodde også i Mandal så det hjalp veldig hvis det skjedde ting utenfor skoletid og «jobb tid». Jeg foretrekker nok veilederne på SKAP, da de ble mer som venner enn lærere, så det savner jeg veldig. Og det at man så mye til de på SKAP i forhold til de lærerne jeg har nå gjør en stor forskjell»
Jeg avslutter med en strofe fra en tidligere elev som ved en juleavslutning sa:
«Veilederne på SKAP er som venner, bare litt smartere»
